søndag den 13. november 2011

Stilhed ved skumringstid


Det liv, du kender, er et tyndt slør af begivenheder, der dækker over en dybere virkelighed -Deepak Chopra

Skoven var stille idag. Ikke et blad, ikke en gren rørte på sig. Det eneste vi kunne høre, var den raslende lyd i bladene med hvert skridt vi tog og en puslen af og til - også fra bunden under os. Måske en mus, en fugl, der søgte sit måltid mellem de fugtige nedfaldne blade.

Vi standsede op nogle gange undervejs for at suge stilheden til os. Lod stilheden synke roligt ind og gik videre. Vi bemærker træernes nøgenhed. Bladene har haft god vind til at lette fra kronerne bare siden sidste weekend. Og de afpillede grene står næsten klar til at tage vinterfrakken på. Den hvide vinterfrakke. En lille forsmag har de nok haft derude efter den forgangne nats frost, som byen til morgen var pyntet med.

Frosten var i hvert fald ved at gøre klar til at lægge sig, da vi kørte fra skoven igen. Blikket der søgte udover marker, ud mod horisonter blev bremset af den lette dis, der var ved at sænke sig og gøre klar til at iklæde landskabet den frosthvide dragt. Ikke gennemhvid som sne, men en transparant hvid, hvor vi aner, der ligger noget andet nedenunder.

Selvom vi selvfølgelig godt véd, at der ér noget, er det alligevel som om, at naturen vil understrege skønheden i antydningens kunst. Der ligger noget under, som vi får antydningen af.

Jo så, og det ér skønt. Det ér smukt. Jeg holder af antydninger. Jeg holder af, at jeg ikke får hele historien fortalt. Om det er, ja helt i ordets rette betydning: en historie. En go' bog. Eller om det er en go' film, et kunstværk og ja naturen.

Jeg kan godt li', at min fantasi, min forestillingsevne, mine sanser bliver vakt. Og jeg bliver i særlig grad vakt, inspireret, når noget viser sig for mig kun antydningsvis, på skrømt. Det virker som en god flirt med livet.

Jeg blev stille i de sene timer af søndagen. Ved skumringstid i udkanten af skoven, hvor dis og mørke lægger sig sammen henover landskabets silhuetter. Vi føjer en ordløs krølle på en dejlig og begivenhedsrig weekend, os i bilen, på vej hjem igen.

6 kommentarer:

  1. Hei Charlottte
    Tusen takk for koselig og klok kommentar hos meg i dag.

    Ja, ettertenksommhetens tid kan bringe slike dager og stunder du beskriver i ditt innlegg her hos deg i dag; "begivenhetsløse" dager som nettopp i sin begivenhetsløse ro bringer oss det påfyllet vi trenger i en ofte hektisk hverdag. Tid til å betrakte, til å undres, tenke etter, kjenne på... Fine dager, slike dager!

    Her har vi også hatt en slik dag, etterdønninger av en meget koselig weekend med venner og god mat. Jeg sitter nå og betrakter årets første snø som danser sin ville dans i skogen utenfor vinduene- det stormer! Men her inne er det kun stillhet og ro i kveld; en fin stillhet, nesten kontemplativ. Godt!

    Ha en fin ny uke.
    Mvh
    Janna

    SvarSlet
  2. Åh ja, jeg holder af de dage og tusind tak for kommentaren her hos mig også :-) ihh...og sneen melder nu sin ankomst hos jer. Jeg glædes altid som et lille barn hvert år, når den første sne falder. Vi får se, hvornår den kommer her. En fin ny uge til dig også. Bedste hilsner Charlotte

    SvarSlet
  3. Takk for hyggelig kommentar;)
    Slike landskap setter fantasien igang.
    Der hvor jeg tok bildet er det hopprenn på ski når snøen legger seg, men ennå er det flere varme grader og regn;)
    Ha en fin dag!

    SvarSlet
  4. Hvor var det smukt at læse! Antydningen - også når det gælder skumringstimen i naturen. Ønsker dig en dejlig mandag ...

    SvarSlet
  5. Selv tak Tovepia :-) hyggeligt når sneen kommer og vi kan finde skiene frem igen. Den kommer nok snart hos jer, forestilleer jeg mig. Håber det var en fin dag i nord.

    Gitte tak :-) håber det var en del mandag hos dig.

    SvarSlet